Hardanger

Hardanger, landskap i Hordaland rundt Hardangerfjordens indre del og dens armer (Granvinfjorden, Osafjorden, med Ulvikpollen, Eidfjorden med Simadalsfjorden og Sørfjorden). Hardanger utgjør den sørøstre delen av Hordaland og avgrenses vanligvis til kommunene Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal, Kvam, Granvin og Ulvik. Slik avgrenset utgjør Hardanger 6268 km2 og hadde i 2014 23 008 innb.

Hardanger brukes i administrativ forstand om et tingrettsdistrikt som omfatter disse sju kommunene. I kirkelig sammenheng utgjør Hardanger med tillegg av Voss og Vaksdal et prosti, Hardanger og Voss, i Bjørgvin bispedømme.

Natur

Grunnfjellet ligger i dagen over det meste av Hardanger. Kambrosiluriske skifre, til dels betydelig foldet og omvandlet, dekker imidlertid grunnfjellet på store deler av Hardangervidda og stedvis langs nordsiden av Hardangerfjorden. I sør, dels også i nordvest, er skifrene dekket av eldre, motstandsdyktige bergarter av grunnfjellsalder, men omdannet i kaledonsk tid, og skjøvet frem over skifrene. Disse danner de høyeste fjellene i Hardanger, Hardangerjøkulen i nordøst (1863 moh. på breen), Hårteigen (1690 moh.) sentralt på Hardangervidda og Sandfloegga i sørøst (1721 moh.).

Fjordene og dalene innenfor skjærer seg dypt ned i berggrunnen. Innenfor fjordbotnene er det flere steder morenedemte sjøer (Sandvinvatnet i Odda, Eidfjordvatnet, Granvinvatnet). Vest for Sørfjorden ligger Folgefonna, en av Norges største isbreer. Langs fjordene er det mange steder lune lier med frodig vegetasjon og dyrket jord med bl.a. store frukthager.

Bosetning

Bosetningen er konsentrert til fjordsidene og de nedre deler av enkelte daler. De største tettstedene er basert på industri som nytter lokal vannkraft (Odda, Tyssedal, Ålvik) og sentralsteder med viktige administrasjons-, kommunikasjons- og handelsfunksjoner (Norheimsund, Øystese, Lofthus). I 2012 bodde 63 prosent av folkemengden i tettsteder; andelen varierte fra ingen tettsteder i Jondal til 92 prosent i tettsteder i Odda.

Hardanger er Hordalands tynnest bosatte delområde med bare 3,7 innb. per km2 (32,7 i hele fylket), og folketallet har vært synkende siden siste krig, vesentlig som følge av redusert sysselsetting i jordbruket og i den kraftkrevende industrien.

Næringsliv

Utenom lokal administrasjon og tjenesteyting er industrien en viktig næring, likeledes jordbruk og turisttrafikk. Viktigste industribransje er primær jern- og metallindustri basert på vannkraften (Odda og Kvam). Viktigste driftsform i jordbruket er saue- og storfehold, samt fruktdyrking. Både fruktdyrkingen og saueholdet er betydelige virksomheter i landsmålestokk.

Hardanger har betydelig kraftproduksjon. I 2012 var utbygd en maskininstallasjon på i alt 2 795 MW i maks. ytelse og med en midlere årsproduksjon på 7 197 GWh, 42 prosent av fylkets produksjon. Eidfjord og Odda er dominerende kraftkommuner; største kraftanlegg finnes i Simavassdraget i Eidfjord (Lang-Sima og Sy-Sima kraftverker med i alt 3 441 GWh i midlere årsproduksjon).
Samferdsel

Viktigste veiforbindelser fra Hardanger til Østlandet er Rv. 7 over Eidfjord og den nordlige delen av Hardangervidda til Hallingdal og E 134 fra Jøsendal i Odda over Røldal og Haukelifjell til Telemark. Disse to forbindelsene fører også vestover, Rv/Fv. 7 til Trengereid der den møter E 16 til Bergen, og E 134 til Haugesund. Viktigste nord–sør-forbindelse er Rv. 13, indre stamvei på Vestlandet, som fører fra Voss over Granvin og langs Sørfjordens østside til Odda og Røldal og videre til Suldal i Ryfylke. Folgefonntunnelen under Folgefonna mellom Odda og Kvinnherad i Sunnhordland åpnet 2001 (Fv. 551). Hardangerbana Voss–Granvin ble nedlagt 1985 for persontrafikk.

Navnet

Hardanger er opprinnelig et fjordnavn, sammensatt av folkenavnet norrønt hǫrðar eller adjektivet harðr, ‘hard’, andre ledd angr, ‘trang fjord’.